Liv Duesund er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sikret et utall norske studenter mulighet til studier utenlands og etablert praksisplasser ved amerikanske skoler, noe som har kommet studentene fra Institutt for Spesialpedagogikk til gode.
Postdoktor Nani Teig er tildelt Bruce H. Choppin pris for beste doktorgradsavhandling. – Å bli belønnet med en slik pris er en enorm anerkjennelse av mitt arbeid som ung forsker, forteller Teig.
Utdanningsøkonom og forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ser på effekten av ulike tiltak i barnehage og skole. Blant spesialpedagoger og psykologer på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, bidrar hun til det tverrfaglige miljøet.
For noen går det en naturlig vei fra mastergrad og over til doktorgrad. Les hva Deniz Zelihić forteller om valgene han gjorde.
Kari-Anne Bottegaard Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo beskriver koronasituasjonen som alvorlig for mange elever med behov for spesialundervisning. Her forklarer hun hvorfor denne gruppen elever er ekstra sårbare.
Professor Øistein Anmarkrud forsker på hvordan lesing på skjerm er for de som allerede strever med lesing på papir. – En viktig utfordring i mitt forskningsfelt er at digitaliseringen av skolen har gått langt raskere enn det forskningen klarer å bevege seg.
Den internasjonale dagen for stamming markeres verden over i dag, 22. oktober. For mange er stamming en livslang vanske, derfor er det viktig for barn og unge å få gode forbilder som snakker slik de selve gjør, sier forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
I en fersk kronikk i Morgenbladet argumenterer Inga Bostad og Helgard Mahrdt for at humaniora bidrar med et språk som lar oss tenke langsiktig og kritisk, bredere og dypere. Språket blir et viktig forsvarsverk i ustabile tider.
Lesing er viktig for enkeltmennesket og for Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig finner forskere at leseengasjementet går ned blant barn og unge, og hver femte 15-åring leser så dårlig at det vil skape problemer i senere utdanning og yrkesliv.
Prosjektet Digital integrering av videovurdering på ulike arenaer (DIVA) får som et av to prosjekter ved UiO penger til utvikling av studentaktive vurderingsformer.
I høst startet norske elever med nye læreplaner. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert.
– Det å besøke et av åstedene for terrorangrepene 22.juli 2011, har stor verdi både for masterstudenter og veiledere. Det gir en helt konkret kontekst til tema studentene jobber med, forteller Silje Førland Erdal.
I anledning Lærernes dag 5. oktober skriver Greta Gudmundsdottir og Ida Hatlevik om en lærerrolle i endring. «Spørsmålet er hvordan vi kan bidra til at fremtidens lærere blir godt nok rustet til den hybride skolehverdagen som vil prege arbeidshverdagen i lang tid framover», skriver de.
Bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema i skolen. Men hvordan undervises det i bærekraft? Hvilke erfaringer har lærere og forskere gjort seg og hvilke utfordringer møter de på?
– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?
Engasjerte deltagere fra over 30 land samles på Zoom for å diskutere etnogafi, språk og kommunikasjon på tvers av både fag- og landegrenser i EELC8-konferansen.
Fakultetsstyret har enstemmig vedtatt å erklære Rita Hvistendahl som valgt til vervet som dekan, og Melanie Kirmess som prodekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet for perioden 2021-2024.
Christiane Lingås Haukedal, som nylig disputerte ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, peker på mangler i språkoppfølgingen hos barn med nedsatt hørsel.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått sine to første Offentlig sektor ph.d- kandidater knyttet til skole. Nå skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.
Stadig flere norske skolebarn lever i fattigdom. Professor Henrik Zachrisson forklarer hvorfor barn fra fattige familier gjør det dårligere på skolen, selv om nettopp skolen skal være et sted for sosial utjevning.
Åsa Mäkitalo og Ratib Lekhal har tiltrådt som henholdsvis professor og førsteamanunsis ved instituttet.
Stadig flere norske skolebarn lever i fattigdom. Hvordan påvirker dette skoleprestasjonene til elevene og hva kan egentlig skolen gjøre?
Forskningsdagene 2020 har hjernen som tema. Institutt for spesialpedagogikk bidrar med to arrangementer på Litteraturhuset, som du enten kan følge der, eller hjemme i egen stue.
Førsteamanuensis Kristin Vasbø og førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er blant de syv første som får utmerkelsen.
Mange barn i det norske skolesystemet har dysleksi, mellom 7 og 10 prosent. Men hvordan fanges denne elevgruppen opp, og hva krever det av skolen?
.jpg?alt=listing)
